Roeim, Places of Interest

Månedens Kunstner på Telemark Kunstnersenter er Jørn Roeim. Her forteller han selv om sitt arbeid (lenger ned kan du lese mers pesielt om hans arbeid som er utstilt "Places of Interest I):

Mitt virke som billedkunstner med fotografi som uttrykksmiddel begynte egentlig da jeg var med i arbeidskollektivet rundt det nystartede Fotogalleriet i Oslo på slutten av 1970-tallet. Oppgaven den gang var å gjøre foto akseptert som kunst i det hele tatt. Flere toneangivende norske fotokunstnere var med der, som Dag Alveng og Tom Sandberg for bare å nevne to av de mest kjente. Et meget inspirerende miljø. Selv kom jeg ikke lenger enn til de første spede forsøk, før jeg tok fotografiet opp igjen for alvor på slutten av 1990-tallet og ble medlem av Norske Billedkunstnere.

Jeg kan ikke selv se at jeg er spesielt påvirket av noen. Landskap er et gjennomgående element i bildene mine, men jeg er ikke «landskapsfotograf». Jeg arbeider med to hovedretninger; enten bilder med «rene» landskaper eller mer konseptbaserte bilder hvor det er et element i tillegg til landskapet. I begge tilfeller handler det om linjer, formmessige elementer. Eventuelt om en «stemning», men forhåpentligvis aller mest om noe hverken jeg eller betrakteren kan forklare. Hvor landskapene er, er derfor likegyldig. Det dreier seg ikke om geografisk gjenkjennelse. Hvis jeg har gjort en god nok jobb som kunstner, handler bildene om betrakterens indre landskap.

Alle opptak gjøres med tradisjonelle filmbaserte kameraer, et Nikon F70 og et Mamiya RB 67 ProS. Selv om negativene blir digitalisert, manipulerer jeg aldri et bilde, bortsett fra vanlig retusjering. Alle farger og alt som måtte være av effekter ligger enten i det tekniske utstyret (kamera, objektiv, linser) eller i motivet (lys, luft, farger). Jeg fotograferer veldig ofte i gråvær, i tåke og i overgangen mellom dag og natt.

Om Places of Interest I

Den kunstneriske prosessen er for meg hovedsakelig en ubevisst, intuitiv prosess. Jeg ser et motiv, og føler at «her er det noe», uten at jeg selv vet hva det er. Bildene har således ingen spesifikke tolkninger. Som kunstner vil jeg helst sammenligne meg med en kokk som tilbereder og serverer en rett. Det er mottageren som skal fordøye og nyte det.

Det er likevel slik at jeg i ettertid, når jeg ser det ferdige bildet, ofte også ser ting som jeg overhodet ikke var klar over i opptaksøyeblikket. Places of Interest I er et typisk eksempel på dette. Motivet ga seg selv, og dernest –som en videreføring av den intuitive, kreative prosessen – dukket tittelen opp. Først da gikk det opp for meg at bildet antagelig handler om, eller i hvert fall kan handle om, hva vi egentlig ser og opplever når vi besøker et utfluktssted. Derfor tallbetegnelsen I , fordi det er en motivkrets jeg vil arbeide videre med. Eller kanskje det handler om å være til stede i tilværelsen i det hele tatt. Eller kanskje det handler om det hemmelige livet landskap og steder lever når menneskene ikke er der. Eller om ensomhet. Eller om fravær. Eller om noe helt annet. Bildet er tatt klokken fem en junimorgen, for å få et sløret lys, for å få ro, for å få stillhet. For at jeg som kunstner skulle få holde uforstyrret på med mitt, med noe jeg ikke aner hva er, med det som bare kommer til meg. Det vil si – først oppsøker jeg landskapet, stedet, og så kommer motivene til meg.

Men hva det egentlig handler om, er opp til betrakteren.